Ord og uttrykk
Fellesoppgjør Tarifforhandlinger der flere fagforbund forhandler i fellesskap. Avstemningene over resultatet foregår under ett.
Logg inn |
|
Meklingsordninga vart innførd i Noreg i 1915, då vi fekk den fyrste arbeidstvistlova. Hovudtrekka i meklingsinstitusjonen og meklingsordninga har vore lite endra sidan. Den meklingsinstitusjonen vi har i dag, var fyrst heimla i lov 5. mai 1927 nr. 1 om arbeidstvistar (arbeidstvistlova 1927). Førre større endring før den nye arbeidstvistlova 2012 var i 2003, med grunnlag i Ot.prop nr 46 (2001-2002) og Inst. O. nr 52 (2001-2002). Arbeidstvistlova 2012 (lov om arbeidstvistar 27. januar 2012 nr. 9) er den fyrste større lovrevisjonen sidan 1927 lova, og byggjer på Prop. 134 L (2010-2011) og Innst. 91 L (2011-2012).
Les mer
(03.05.2005)
|
|
Fra NOU 2001:14 , kap. 8.2: På slutten av 1800-tallet var den organiserte arbeidstakersiden i Norge vennlig innstilt til at utenforstående kunne mekle i interessetvister, mens arbeidsgiversiden var noe mer skeptisk. Før arbeidstvistlovens tilkomst kjennes det meklingsforsøk fra for eksempel stortingsrepresentanter, men det var først med lovvedtaket i 1915 at mekling ble institusjonalisert. Les mer
(02.10.2005)
|
|
Det er ingen bestemmelser i arbeidstvistloven om hvorvidt stillingen som riksmekler skal være hoved- eller bistilling. Stillingen var opprinnelig en bistilling, i likhet med stillingene som kretsmeklere. Les mer
(02.10.2005)
|
|
Kontaktopplysninger for Riksmekleren.
Les mer
(02.10.2005)
|
|
Riksmekleren holder til i Grensen 3. På kartet under kan du se de nærmeste holdeplasser for offentlig kommunikasjon og parkeringshus i nærheten.
Les mer
(02.10.2005)
|
|
Kontaktinformasjon Riksmekleren
Grensen 3
0159 Oslo
Tlf. 22 97 99 99
Faks 22 97 99 98
post@riksmekleren.no
Riksmekleren Institusjonens oppgave er å mekle i interessetvister mellom partene i arbeidslivet, dvs. tvister om opprettelse eller revisjon av tariffavtaler. Virksomheten ledes av riksmekleren.
|